Ordliste > a > absolvere
har absolvert
Verb i perfektum partisipp.
Jeg har absolvert ham fra ansvar.
Jeg har absolvert eksamen.
Han har absolvert seg fra forpliktelsene.
Verb
Grunnform: absolvere
- absolverer (presens)
- absolverte (preteritum)
- absolvert (perfektum)
- har absolvert (perfektum)
- absolvere (infinitiv)
- Å bli frikjent eller frigitt fra en anklage eller forpliktelse, enten ved en rettslig avgjørelse eller ved en annen form for avgjørelse.
Jeg ønsker å absolvere ham fra ansvar.
Jeg absolverer ham fra ansvar.
Jeg absolverte ham fra ansvar.
Jeg har absolvert ham fra ansvar.
Jeg skal absolvere eksamen i morgen.
Jeg absolverte eksamen i går.
Jeg har absolvert eksamen.
Jeg absolverer eksamen nå.
Han ønsker å absolvere seg fra anklagene.
Hun absolverer seg fra forpliktelsene.
De absolverte seg fra anklagene.
Han har absolvert seg fra forpliktelsene.
