Ordliste > o > oppofre
har oppofret
Verb i perfektum partisipp.
De har oppofret mye for å nå hvor de er i dag.
Verb
Grunnform: oppofre
- oppofrer (presens)
- oppofret (preteritum)
- har oppofret (perfektum)
- oppofre (infinitiv)
- Oppofre betyr å gi avkall på noe for å oppnå noe annet. Dette kan være en vanskelig beslutning, men det kan også være nødvendig for å nå et mål eller å oppnå noe viktig.
Jeg må oppofre noe for å nå målet.
Hun oppofrer mye tid på å hjelpe andre.
Vi oppofret ferien vår for å få jobben gjort.
De har oppofret mye for å nå hvor de er i dag.
