hark
Denne ordformen har flere mulige opphav: hark og harke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av hark
substantiv
Det å kremte eller hoste kort og støtvis.
- Han ga fra seg et hark før han begynte å snakke.
substantiv
En kort, harkende lyd.
- Den gamle motoren ga et hark før den startet.
Bøyning av hark
- entall, ubestemt
- hark
- entall, bestemt
- harken / harket
- flertall, ubestemt
- hark
- flertall, bestemt
- harkene / harka
hark er en bøyningsform av harke.
Betydninger av harke
verb · imperativ
Hoste eller kremte for å klare strupen.
- Han harket før han begynte å snakke.
verb · imperativ
Om en motor: gå ujevnt, med avbrudd i gangen.
- Den gamle motoren harket da hun startet bilen.
Bøyning av harke
- verb · infinitiv
- harke
- verb · presens
- harker
- verb · infinitiv, passiv
- harkes
- verb · presens, passiv
- harkes
- verb · preteritum
- harka / harket
- verb · perfektum partisipp
- harka / harket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- harka / harket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- harka / harket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- harka / harkete / harkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- harka / harkete / harkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- harkende
- verb · imperativ
- hark
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hark». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.