harka

Denne ordformen har flere mulige opphav: hark og harke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

harka er en bøyningsform av hark.

Betydninger av hark

1. substantiv · flertall, bestemt

   Det å kremte eller hoste kort og støtvis.

   • Han ga fra seg et hark før han begynte å snakke.

2. substantiv · flertall, bestemt

   En kort, harkende lyd.

   • Den gamle motoren ga et hark før den startet.

Bøyning av hark

entall, ubestemt

hark

entall, bestemt

harken / harket

flertall, ubestemt

hark

flertall, bestemt

harkene / harka

harka er en bøyningsform av harke.

Betydninger av harke

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Hoste eller kremte for å klare strupen.

   • Han harket før han begynte å snakke.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Om en motor: gå ujevnt, med avbrudd i gangen.

   • Den gamle motoren harket da hun startet bilen.

Bøyning av harke

verb · infinitiv

harke

verb · presens

harker

verb · infinitiv, passiv

harkes

verb · presens, passiv

harkes

verb · preteritum

harka / harket

verb · perfektum partisipp

harka / harket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

harka / harket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

harka / harket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

harka / harkete / harkede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

harka / harkete / harkede

verb · adjektiv, presens partisipp

harkende

verb · imperativ

hark

Oppdatert 2026-10-11.