Ordliste > h > hark
harkes
Verb i grunnform.
Jeg må harka opp noe fra lungene.
Jeg må harkes for å få luft.
Interjeksjon
Grunnform: hark
- harkning (ubestemt entall)
- harkningen (bestemt entall)
- harkninger (ubestemt flertall)
- harkningene (bestemt flertall)
- harker (presens)
- harkende (presens)
- har harka (perfektum)
- harkes (infinitiv)
- harka (infinitiv)
- harkene (interjeksjonsform)
- Harkene refererer til lyden av hoste eller rensing av halsen, ofte brukt for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Det kan også brukes for å uttrykke overraskelse eller for å få noen til å lytte.
Det er vanlig å ha harkninger når man er forkjølet.
Harkene! Jeg trenger din oppmerksomhet.
Harkningen hennes var veldig ubehagelig.
Hun hadde en harkning som ikke ville gå over.
Hun hadde flere harkningene etter å ha vært forkjølet.
Jeg er harkende.
Jeg har harka hver morgen.
Jeg har harka opp noe fra lungene.
Jeg harka hele natten.
Jeg harka opp noe fra lungene.
Jeg harker hver dag.
Jeg må harka opp noe fra lungene.
Jeg må harkes for å få luft.
