Ordliste > h > huking
hukingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Hukingen var en stor utfordring.
Hukingen var veldig vanskelig å mestre.
Substantiv
Grunnform: huking
- huking (ubestemt entall)
- hukingen (bestemt entall)
- hukinger (ubestemt flertall)
- hukingene (bestemt flertall)
- Huking refererer til handlingen eller prosessen av å huke noe, som i å bøye eller vippe en gjenstand. Dette kan være en fysisk handling, som å løfte eller flytte noe, eller en mer abstrakt prosess, som å endre eller justere noe.
Det var mange hukinger på veien.
En huking kan være farlig.
Hukingen var en stor utfordring.
Hukingen var veldig vanskelig å mestre.
Hukingene var de mest utfordrende øvelsene.
Hukingene var vanskelige å gjøre.
Jeg prøvde en ny huking under trening.
Vi gjorde flere hukinger under løpet.
