rette

Denne ordformen har flere mulige opphav: rette og rett. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av rette

1. verb

   Gjøre noe rett eller beint, eller strekke det ut.

   • Hun rettet ryggen etter å ha sittet bøyd lenge.

2. verb

   Strekke noe fram, opp eller ut, eller peke det i en bestemt retning.

   • Han rettet hånden fram for å hilse.

3. verb

   Vende noe mot noen eller noe, eller henvende noe til en bestemt mottaker.

   • Hun rettet et spørsmål til læreren.

4. verb

   Ordne noe eller sette det på plass.

   • Han rettet på slipset før møtet.

5. verb

   Avhjelpe eller bøte på et problem eller misforhold.

   • Butikken rettet på misforholdet i regningen.

6. verb

   Fjerne eller påpeke feil og mangler, eller gjøre noe korrekt.

   • Læreren rettet oppgavene før timen.

7. verb

   Bli bedre eller komme seg etter en vanskelig situasjon.

   • Etter noen rolige dager rettet det seg igjen.

8. substantiv

   Siden av et stoff eller en strikket del som skal vende ut, i motsetning til vrangsiden.

   • Hun sjekket at rette og vrange lå riktig før hun sydde sammen plagget.

Bøyning av rette

verb · infinitiv

rette

verb · presens

retter

verb · infinitiv, passiv

rettes

verb · presens, passiv

rettes

verb · preteritum

retta / rettet

verb · perfektum partisipp

retta / rettet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

retta / rettet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

retta / rettet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

retta / rettete / rettede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

retta / rettete / rettede

verb · adjektiv, presens partisipp

rettende

verb · imperativ

rett

entall, ubestemt

rette

entall, bestemt

retten / retta

flertall, ubestemt

retter

flertall, bestemt

rettene

rette er en bøyningsform av rett.

Betydninger av rett

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som ikke er buet eller bøyd; om kroppsholdning også rank.

   • Tegn en rett linje mellom punktene.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   I samsvar med regler eller lover; riktig, korrekt eller passende. Som adverb betyr det på en korrekt måte.

   • Hun løste oppgaven rett ved å følge instruksjonene.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Om en gjenstand eller et materiale: vendt med den vanlige eller pene siden ut, ikke med vrangsiden.

   • Hun snudde genseren så den rette siden vendte ut.

4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Om en strikkemaske: laget ved å trekke tråden gjennom løkken fra framsiden, i motsetning til en vrangmaske.

   • Hun strikket rette og vrange masker vekselvis.

5. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Riktig, rettferdig eller sømmelig.

   • Det var rett av henne å si fra om feilen.

6. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som adverb: uten omveier eller avbrudd; direkte.

   • Bussen kjørte rett til stasjonen.

7. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som adverb: like ved.

   • De bor rett utenfor sentrum.

8. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som adverb: svært; brukt for å forsterke et uttrykk.

   • Det var rett varmt i rommet.

Bøyning av rett

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

rett

positiv, flertall

rette

positiv, bestemt, entall

rette

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

rett

Ordform

rettere

ubestemt

rettest

bestemt

retteste

Oppdatert 2026-10-12.