hvitte
Betydning og eksempler
verb
Gjøre en murflate hvit, særlig ved å kalke den.
- De hvittet fjøsveggene før vinteren.
Bøyning av hvitte
- verb · infinitiv
- hvitte
- verb · presens
- hvitter
- verb · infinitiv, passiv
- hvittes
- verb · presens, passiv
- hvittes
- verb · preteritum
- hvitta / hvittet
- verb · perfektum partisipp
- hvitta / hvittet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- hvitta / hvittet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- hvitta / hvittet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- hvitta / hvittete / hvittede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- hvitta / hvittete / hvittede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- hvittende
- verb · imperativ
- hvitt
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hvitte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.