Ordliste > h > hvite
hvittet
Verb i fortid.
Jeg hvittet tøyet i går.
Verb
Grunnform: hvite
- hviter (presens)
- hvittet (preteritum)
- har hvittet (perfektum)
- hvite (infinitiv)
- Hvittet er en form av verbet 'hvite', som betyr å bleke eller gjøre hvit. Det kan brukes i sammenhenger hvor noe skal gjøres hvitt eller bleket.
Jeg skal hvite tøyet.
Jeg hvittet tøyet i går.
Jeg har hvittet tøyet flere ganger.
Jeg hviter tøyet nå.
