Ordliste > h > hørsel
hørsel
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hørsel er en viktig sans.
Hørsel er viktig for å kunne høre.
Hørsel er viktig for å oppfatte lyder.
Hun har god hørsel.
Han har et godt hørsel.
Substantiv
Grunnform: hørsel
- hørsel (ubestemt entall)
- hørselen (bestemt entall)
- hørsler (ubestemt flertall)
- hørselene (bestemt flertall)
- hørslene (bestemt flertall)
- hørselsene (bestemt flertall)
- hørslenes (bestemt flertall)
- Hørsla er evnen til å oppfatte lyder gjennom ørene, inkluderer både hørsel og evnen til å forstå og tolke lydene. Dette omfatter alt fra å kunne høre enkle lyder til å kunne tolke komplekse musikalske komposisjoner.
Hørslene mine er dårlige etter konserten.
Hørselen min er dårlig etter konserten.
Hørsler er viktige for å oppfatte lyder.
Hørsel er en viktig sans.
Hørselene mine er dårlige.
Hørselen min er dårlig.
Hørsler er viktige for å kunne høre.
Hørsel er viktig for å kunne høre.
Hørslenes er viktig for å oppfatte lyder.
Hørselen er viktig for å oppfatte lyder.
Hørsel er viktig for å oppfatte lyder.
Hun har god hørsel.
Hørselen hennes er dårlig.
Hørsler er viktige for å oppfatte lyd.
Hørselsene våre er forskjellige.
Jeg har problemer med mine hørselene.
Hun har en god hørselen.
Det finnes mange ulike hørsler.
Han har et godt hørsel.
