Ordliste > i > ignorere
ignorering
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun følte seg såret av hans ignorering.
Verb
Grunnform: ignorere
- ignorering (ubestemt entall)
- ignoreringa (bestemt entall)
- ignoreringer (ubestemt flertall)
- ignoreringene (bestemt flertall)
- ignorerer (presens)
- ignorerte (preteritum)
- har ignorert (perfektum)
- ignorere (infinitiv)
- Ignorere betyr å overse eller å neglisjere noe eller noen, enten med eller uten å være bevisst det.
Hun følte seg såret av hans ignorering.
Ignoreringa av problemet har ført til flere konflikter.
Hun hadde vært utsatt for mange ignoreringer i løpet av årene.
Ignoreringene av de eldre i samfunnet er et stort problem.
Jeg prøver å ignorere støyen.
Hun ignorerer meg.
De ignorerte advarselen.
Vi har ignorert problemet lenge nok.
Jeg prøver å ignorere det.
Jeg ignorerte det.
Jeg har ignorert det.
Jeg ignorerer det.
De ignorerte oss.
Jeg har ignorert det i årevis.
Jeg prøver å ignorere henne.
Jeg ignorerer henne nå.
Jeg ignorerte henne i går.
Jeg har ignorert henne hele dagen.
