Ordliste > i > insinuere
insinuerete
Verb i fortid.
De insinuerete at vi hadde gjort noe galt.
Jeg insinuerte at noe var galt.
Verb
Grunnform: insinuere
- insinuerer (presens)
- insinuerete (preteritum)
- insinuerte (preteritum)
- har insinueret (perfektum)
- insinuere (infinitiv)
- Å antyde eller insinuere noe, ofte på en subtil eller indirekte måte. Det kan være å hviske en hemmelighet i noen øre, eller å si noe uten å si det direkte.
De insinuerete at vi hadde gjort noe galt.
Hun insinuerer at han er uskyldig.
Jeg har insinueret at noe er galt i lengre tid.
Jeg har insinueret at noe er galt.
Jeg insinuerer at noe er galt.
Jeg insinuerte at noe var galt.
Jeg prøver å insinuere at noe er galt.
