Ordliste > j > jammerlighet
jammerligheter
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De hadde opplevd mange jammerligheter i løpet av årene.
Det finnes mange jammerligheter i verden.
Substantiv
Grunnform: jammerlighet
- jammerlighet (ubestemt entall)
- jammerligheten (bestemt entall)
- jammerligheter (ubestemt flertall)
- jammerlighetene (bestemt flertall)
- Tilstanden av å være jammerlig, trist eller elendig. En følelse av sorg og fortvilelse.
Hun følte en dyp jammerlighet etter å ha mistet jobben sin.
Jammerligheten i øynene hennes var hjerteskjærende.
De hadde opplevd mange jammerligheter i løpet av årene.
Jammerlighetene i verden kunne være overveldende.
Hun kunne ikke holde ut jammerlighetene i verden.
Jammerligheten i verden er stor.
Det finnes mange jammerligheter i verden.
Hun følte en stor jammerlighet etter tapet.
