kil
Denne ordformen har flere mulige opphav: kil og kile. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av kil
substantiv
En lang og smal bukt eller vik.
- Vi rodde inn i den smale kilen og la båten ved land.
Bøyning av kil
kil er en bøyningsform av kile.
Betydninger av kile
verb · imperativ
Drive en kile inn i noe for å feste eller holde det på plass.
- Han kilte en trebit fast mellom døra og karmen.
verb · imperativ
Berøre en følsom del av kroppen slik at det vekker lystfølelse eller irritasjon.
- Hun kilte broren under armene til han lo.
verb · imperativ
Framkalle en følelse av uro eller spent forventning.
- Tanken på prøvesvaret kilte i magen.
Bøyning av kile
- verb · infinitiv
- kile
- verb · presens
- kiler
- verb · infinitiv, passiv
- kiles
- verb · presens, passiv
- kiles
- verb · preteritum
- kilte
- verb · perfektum partisipp
- kilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kilte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kilte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kilende
- verb · imperativ
- kil
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kil». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.