Ordliste > k > kile
kilen
Substantiv i bestemt form, entall.
Kilen ble brukt til å skille bjelkene.
Verb
Grunnform: kile
- kilen (bestemt entall)
- kilene (bestemt flertall)
- kiler (presens)
- kilet (preteritum)
- har kilet (perfektum)
- å kilde (infinitiv)
- kile (infinitiv)
- Kilende er et verb som betyr å berøre lett og lekent, ofte brukt om å klø eller pirke på huden for å framkalle latter eller en lett følelse. Det kan også brukes om å berøre noen eller noe på en lett og forsiktig måte.
En kile ble brukt til å holde døren åpen.
Han kiler henne nå.
Jeg har kilet henne flere ganger.
Jeg har kilet treet flere ganger.
Jeg kiler treet nå.
Jeg kilet henne i går.
Jeg kilet treet i går.
Jeg prøver å kilde deg.
Jeg skal kile treet.
Kilen ble brukt til å skille bjelkene.
Kilene ble brukt til å dele veden.
Vi trenger flere kiler for å fikse hytta.
