kile

Betydning og eksempler

1. verb

   Drive en kile inn i noe for å feste eller holde det på plass.

   • Han kilte en trebit fast mellom døra og karmen.

2. verb

   Berøre en følsom del av kroppen slik at det vekker lystfølelse eller irritasjon.

   • Hun kilte broren under armene til han lo.

3. verb

   Framkalle en følelse av uro eller spent forventning.

   • Tanken på prøvesvaret kilte i magen.

4. substantiv

   Redskap av tre, metall eller lignende, avlangt og med en egg i den ene enden, brukt blant annet til å kløyve eller feste.

   • Han slo en kile inn i treverket for å spalte det.

5. substantiv

   Noe som i overført betydning skiller eller skaper avstand.

   • Uenigheten ble en kile mellom de to vennene.

6. substantiv

   Noe som har form som et trekantet stykke.

   • Hun sydde inn en kile i kjolelivet for å gjøre plagget videre.

7. substantiv

   Bolt mellom to maskindeler som gjør at forbindelsen kan løses opp.

   • Mekanikeren trakk ut kilen for å skille maskindelene.

8. substantiv

   Skrifttegn i kileskrift.

   • Tegnet på leirtavlen var en kile i kileskrift.

Bøyning av kile

verb · infinitiv

kile

verb · presens

kiler

verb · infinitiv, passiv

kiles

verb · presens, passiv

kiles

verb · preteritum

kilte

verb · perfektum partisipp

kilt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

kilt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kilt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

kilte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

kilte

verb · adjektiv, presens partisipp

kilende

verb · imperativ

kil

entall, ubestemt

kile

entall, bestemt

kilen

flertall, ubestemt

kiler

flertall, bestemt

kilene

Oppdatert 2026-10-11.