kjemp
kjemp er en bøyningsform av kjempe.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Delta i kamp eller slagsmål, eventuelt med våpen; også brukt om å delta i krig eller kjempe for en sak.
- Soldatene kjempet ved fronten.
verb · imperativ
Kappes eller konkurrere med andre om å oppnå noe.
- Løperne kjemper om førsteplassen.
verb · imperativ
Strebe hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe, eller for å komme seg fram.
- Hun kjemper for retten sin.
verb · imperativ
Prøve hardt å overvinne problemer eller vonde følelser.
- Han kjempet med gråten da han tok farvel.
Bøyning av kjempe
- verb · infinitiv
- kjempe
- verb · presens
- kjemper
- verb · infinitiv, passiv
- kjempes
- verb · presens, passiv
- kjempes
- verb · preteritum
- kjempa / kjempet
- verb · perfektum partisipp
- kjempa / kjempet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kjempa / kjempet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kjempa / kjempet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kjempa / kjempete / kjempede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kjempa / kjempete / kjempede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kjempende
- verb · imperativ
- kjemp
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kjemp». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.