ordlista.no

kjemper

Denne ordformen har flere mulige opphav: kjemper og kjempe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kjemper

  1. substantiv

    Person som kjemper mot en motstander.

    • Frihetskjemperne fortsatte kampen for selvstendighet.

Bøyning av kjemper

entall, ubestemt
kjemper
entall, bestemt
kjemperen
flertall, ubestemt
kjempere
flertall, bestemt
kjemperne

kjemper er en bøyningsform av kjempe.

Betydninger av kjempe

  1. verb · presens

    Delta i kamp eller slagsmål, eventuelt med våpen; også brukt om å delta i krig eller kjempe for en sak.

    • Soldatene kjempet ved fronten.
  2. verb · presens

    Kappes eller konkurrere med andre om å oppnå noe.

    • Løperne kjemper om førsteplassen.
  3. verb · presens

    Strebe hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe, eller for å komme seg fram.

    • Hun kjemper for retten sin.
  4. verb · presens

    Prøve hardt å overvinne problemer eller vonde følelser.

    • Han kjempet med gråten da han tok farvel.
  5. substantiv · flertall, ubestemt

    Uvanlig stor og sterk person.

    • I fortellingen var kjempen så sterk at ingen turte å utfordre ham.
  6. substantiv · flertall, ubestemt

    Person som er uvanlig dyktig eller framstående innen et område; helt.

    • Hun var en kjempe i arbeidet for like rettigheter.
  7. substantiv · flertall, ubestemt

    Svært stort eksemplar av noe.

    • Den gamle furua var en kjempe blant trærne.
  8. substantiv · flertall, ubestemt

    Plante i slekta Plantago, med blader i rosett og små blomster samlet i et tett aks eller hode.

    • Botanikeren kjente igjen kjempen på bladene som vokste i rosett.

Bøyning av kjempe

verb · infinitiv
kjempe
verb · presens
kjemper
verb · infinitiv, passiv
kjempes
verb · presens, passiv
kjempes
verb · preteritum
kjempa / kjempet
verb · perfektum partisipp
kjempa / kjempet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
kjempa / kjempet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
kjempa / kjempet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
kjempa / kjempete / kjempede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
kjempa / kjempete / kjempede
verb · adjektiv, presens partisipp
kjempende
verb · imperativ
kjemp
entall, ubestemt
kjempe
entall, bestemt
kjempen / kjempa
flertall, ubestemt
kjemper
flertall, bestemt
kjempene

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kjemper». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.