ordlista.no

kjempa

kjempa er en bøyningsform av kjempe.

Betydning og eksempler

  1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Delta i kamp eller slagsmål, eventuelt med våpen; også brukt om å delta i krig eller kjempe for en sak.

    • Soldatene kjempet ved fronten.
  2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Kappes eller konkurrere med andre om å oppnå noe.

    • Løperne kjemper om førsteplassen.
  3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Strebe hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe, eller for å komme seg fram.

    • Hun kjemper for retten sin.
  4. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Prøve hardt å overvinne problemer eller vonde følelser.

    • Han kjempet med gråten da han tok farvel.
  5. substantiv · entall, bestemt

    Uvanlig stor og sterk person.

    • I fortellingen var kjempen så sterk at ingen turte å utfordre ham.
  6. substantiv · entall, bestemt

    Person som er uvanlig dyktig eller framstående innen et område; helt.

    • Hun var en kjempe i arbeidet for like rettigheter.
  7. substantiv · entall, bestemt

    Svært stort eksemplar av noe.

    • Den gamle furua var en kjempe blant trærne.
  8. substantiv · entall, bestemt

    Plante i slekta Plantago, med blader i rosett og små blomster samlet i et tett aks eller hode.

    • Botanikeren kjente igjen kjempen på bladene som vokste i rosett.

Bøyning av kjempe

verb · infinitiv
kjempe
verb · presens
kjemper
verb · infinitiv, passiv
kjempes
verb · presens, passiv
kjempes
verb · preteritum
kjempa / kjempet
verb · perfektum partisipp
kjempa / kjempet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
kjempa / kjempet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
kjempa / kjempet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
kjempa / kjempete / kjempede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
kjempa / kjempete / kjempede
verb · adjektiv, presens partisipp
kjempende
verb · imperativ
kjemp
entall, ubestemt
kjempe
entall, bestemt
kjempen / kjempa
flertall, ubestemt
kjemper
flertall, bestemt
kjempene

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kjempa». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.