kjempa
kjempa er en bøyningsform av kjempe.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Delta i kamp eller slagsmål, eventuelt med våpen; også brukt om å delta i krig eller kjempe for en sak.
- Soldatene kjempet ved fronten.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Kappes eller konkurrere med andre om å oppnå noe.
- Løperne kjemper om førsteplassen.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Strebe hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe, eller for å komme seg fram.
- Hun kjemper for retten sin.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Prøve hardt å overvinne problemer eller vonde følelser.
- Han kjempet med gråten da han tok farvel.
substantiv · entall, bestemt
Uvanlig stor og sterk person.
- I fortellingen var kjempen så sterk at ingen turte å utfordre ham.
substantiv · entall, bestemt
Person som er uvanlig dyktig eller framstående innen et område; helt.
- Hun var en kjempe i arbeidet for like rettigheter.
substantiv · entall, bestemt
Svært stort eksemplar av noe.
- Den gamle furua var en kjempe blant trærne.
substantiv · entall, bestemt
Plante i slekta Plantago, med blader i rosett og små blomster samlet i et tett aks eller hode.
- Botanikeren kjente igjen kjempen på bladene som vokste i rosett.
Bøyning av kjempe
- verb · infinitiv
- kjempe
- verb · presens
- kjemper
- verb · infinitiv, passiv
- kjempes
- verb · presens, passiv
- kjempes
- verb · preteritum
- kjempa / kjempet
- verb · perfektum partisipp
- kjempa / kjempet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kjempa / kjempet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kjempa / kjempet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kjempa / kjempete / kjempede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kjempa / kjempete / kjempede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kjempende
- verb · imperativ
- kjemp
- entall, ubestemt
- kjempe
- entall, bestemt
- kjempen / kjempa
- flertall, ubestemt
- kjemper
- flertall, bestemt
- kjempene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kjempa». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.