klappa

Denne ordformen har flere mulige opphav: klapp og klappe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

klappa er en bøyningsform av klapp.

Betydninger av klapp

1. substantiv · flertall, bestemt

   Et slag med flat hånd som gir en tydelig, klaskende lyd.

   • Han fikk en klapp på enden da han løp forbi.

2. substantiv · flertall, bestemt

   Det å slå håndflatene mot hverandre, ofte for å vise bifall.

   • Publikum svarte på talen med bravorop og klapp.

3. substantiv · flertall, bestemt

   Et mildt stryk eller lett trykk med hånden som uttrykk for ømhet eller omsorg.

   • Barnet fikk et klapp på ryggen av faren.

Bøyning av klapp

entall, ubestemt

klapp

entall, bestemt

klappen / klappet

flertall, ubestemt

klapper / klapp

flertall, bestemt

klappene / klappa

klappa er en bøyningsform av klappe.

Betydninger av klappe

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Slå håndflatene gjentatte ganger mot hverandre for å vise bifall.

   • Publikum klappet da sangen var ferdig.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Slå flater mot hverandre eller føre dem sammen, slik at noe lukkes eller slås sammen.

   • Hun klappet boka sammen etter lesingen.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Jevne og presse fast ved å banke lett på noe.

   • Han klappet jorda til rundt planten.

4. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Slå lett eller stryke mildt og kjærlig over noen eller noe.

   • Barnet klappet hunden forsiktig på ryggen.

5. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Om et fartøy: legge til ved en kai.

   • Båten klappet til kai etter en kort tur.

6. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Om hjertet: slå urolig.

   • Hjertet klappet urolig mens hun ventet på svaret.

Bøyning av klappe

verb · infinitiv

klappe

verb · presens

klapper

verb · infinitiv, passiv

klappes

verb · presens, passiv

klappes

verb · preteritum

klappa / klappet

verb · perfektum partisipp

klappa / klappet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

klappa / klappet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

klappa / klappet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

klappa / klappete / klappede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

klappa / klappete / klappede

verb · adjektiv, presens partisipp

klappende

verb · imperativ

klapp

Oppdatert 2026-10-11.