Ordliste > k > klapp
klappene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Jeg hører klappene fra håndklappene.
Jeg elsker å høre publikums klappene etter en god forestilling.
Klappene var høye og tydelige.
Substantiv
Grunnform: klapp
- klapp (ubestemt entall)
- klappen (bestemt entall)
- klappet (bestemt entall)
- klapper (ubestemt flertall)
- klappene (bestemt flertall)
- klappa (preteritum)
- har klappa (perfektum)
- klappe (infinitiv)
- Klapp refererer til et uttrykk eller en handling der man gir anerkjennelse eller ros ved å klappe i hendene, ofte brukt som en form for tilbakemelding på ytelse eller prestasjon.
Jeg hører klappene fra håndklappene.
Klappen fra døren var høy.
Vi hadde mange klapper under forestillingen.
Jeg hørte en klapp fra rommet ved siden av.
Jeg elsker å klappe hendene sammen.
Jeg klappa hendene sammen da jeg hørte nyheten.
Jeg har klappa hendene sammen mange ganger.
Jeg klapper hendene sammen nå.
Jeg elsker å høre publikums klappene etter en god forestilling.
Klappen etter forestillingen var overveldende.
Vi fikk mange klapper etter vår opptreden.
Han gav henne en klapp på ryggen for å vise støtte.
Klappene var høye og tydelige.
Klappet var en stor anerkjennelse.
Det var mange klapper etter forestillingen.
Jeg fikk en klapp på ryggen.
