klapper
Denne ordformen har flere mulige opphav: klapper og klapp og klappe. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av klapper
substantiv
Person som applauderer.
- Klapperen reiste seg og klappet etter forestillingen.
substantiv
Person som klapper under jakt for å drive viltet fram.
- Klapperne gikk gjennom skogen for å drive viltet mot jegerne.
substantiv
Hengslet plate som kan slås sammen med en skarp lyd for å markere starten på et film- eller TV-opptak.
- Klapperen ble slått sammen rett før kameraet begynte å filme.
Bøyning av klapper
klapper er en bøyningsform av klapp.
Betydninger av klapp
substantiv · flertall, ubestemt
Et slag med flat hånd som gir en tydelig, klaskende lyd.
- Han fikk en klapp på enden da han løp forbi.
substantiv · flertall, ubestemt
Det å slå håndflatene mot hverandre, ofte for å vise bifall.
- Publikum svarte på talen med bravorop og klapp.
substantiv · flertall, ubestemt
Et mildt stryk eller lett trykk med hånden som uttrykk for ømhet eller omsorg.
- Barnet fikk et klapp på ryggen av faren.
substantiv · flertall, ubestemt
En klaff eller bevegelig dekkdel, særlig brukt som ledd i sammensetninger.
- Han åpnet klappen på postkassen for å hente brevet.
Bøyning av klapp
- entall, ubestemt
- klapp
- entall, bestemt
- klappen / klappet
- flertall, ubestemt
- klapper / klapp
- flertall, bestemt
- klappene / klappa
klapper er en bøyningsform av klappe.
Betydninger av klappe
verb · presens
Slå håndflatene gjentatte ganger mot hverandre for å vise bifall.
- Publikum klappet da sangen var ferdig.
verb · presens
Slå flater mot hverandre eller føre dem sammen, slik at noe lukkes eller slås sammen.
- Hun klappet boka sammen etter lesingen.
verb · presens
Jevne og presse fast ved å banke lett på noe.
- Han klappet jorda til rundt planten.
verb · presens
Slå lett eller stryke mildt og kjærlig over noen eller noe.
- Barnet klappet hunden forsiktig på ryggen.
verb · presens
Om et fartøy: legge til ved en kai.
- Båten klappet til kai etter en kort tur.
verb · presens
Om hjertet: slå urolig.
- Hjertet klappet urolig mens hun ventet på svaret.
Bøyning av klappe
- verb · infinitiv
- klappe
- verb · presens
- klapper
- verb · infinitiv, passiv
- klappes
- verb · presens, passiv
- klappes
- verb · preteritum
- klappa / klappet
- verb · perfektum partisipp
- klappa / klappet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klappa / klappet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klappa / klappet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klappa / klappete / klappede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klappa / klappete / klappede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klappende
- verb · imperativ
- klapp
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klapper». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.