klin
Denne ordformen har flere mulige opphav: klin og kline. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av klin
substantiv
Noe som er smurt eller klint utover, eller som man lett blir tilgriset av.
- Det var klin på gulvet etter at barnet hadde sølt grøt.
adverb
Helt eller fullstendig; brukes for å forsterke et adjektiv.
- Etter å ha sovet godt var hun klin edru.
Bøyning av klin
- entall, ubestemt
- klin
- entall, bestemt
- klinet
- flertall, ubestemt
- klin
- flertall, bestemt
- klina / klinene
- Ordform
- klin
klin er en bøyningsform av kline.
Betydninger av kline
verb · imperativ
Stryke eller smøre noe utover med et vått eller fett stoff.
- Ungene klinte smør utover bordet.
verb · imperativ
Presse eller klemme seg i en bestemt retning.
- Hun klinte seg opp til veggen for å slippe de andre forbi.
verb · imperativ
Kysse eller kjærtegne noen ømt, ofte som uttrykk for kjærlighet.
- Paret stod og klinte utenfor kinoen.
Bøyning av kline
- verb · infinitiv
- kline
- verb · presens
- kliner
- verb · infinitiv, passiv
- klines
- verb · presens, passiv
- klines
- verb · preteritum
- klinte
- verb · perfektum partisipp
- klint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klinte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klinte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klinende
- verb · imperativ
- klin
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klin». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.