ordlista.no

klinte

Denne ordformen har flere mulige opphav: klinte og kline. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av klinte

  1. substantiv

    En ettårig plante i nellikfamilien med rødfiolette blomster.

    • Klinten blomstret med rødfiolette blomster langs åkerkanten.

Bøyning av klinte

entall, ubestemt
klinte
entall, bestemt
klinten
flertall, ubestemt
klinter
flertall, bestemt
klintene

klinte er en bøyningsform av kline.

Betydninger av kline

  1. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Stryke eller smøre noe utover med et vått eller fett stoff.

    • Ungene klinte smør utover bordet.
  2. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Presse eller klemme seg i en bestemt retning.

    • Hun klinte seg opp til veggen for å slippe de andre forbi.
  3. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Kysse eller kjærtegne noen ømt, ofte som uttrykk for kjærlighet.

    • Paret stod og klinte utenfor kinoen.

Bøyning av kline

verb · infinitiv
kline
verb · presens
kliner
verb · infinitiv, passiv
klines
verb · presens, passiv
klines
verb · preteritum
klinte
verb · perfektum partisipp
klint
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
klint
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
klint
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
klinte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
klinte
verb · adjektiv, presens partisipp
klinende
verb · imperativ
klin

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klinte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.