kliner
kliner er en bøyningsform av kline.
Betydning og eksempler
verb · presens
Stryke eller smøre noe utover med et vått eller fett stoff.
- Ungene klinte smør utover bordet.
verb · presens
Presse eller klemme seg i en bestemt retning.
- Hun klinte seg opp til veggen for å slippe de andre forbi.
verb · presens
Kysse eller kjærtegne noen ømt, ofte som uttrykk for kjærlighet.
- Paret stod og klinte utenfor kinoen.
Bøyning av kline
- verb · infinitiv
- kline
- verb · presens
- kliner
- verb · infinitiv, passiv
- klines
- verb · presens, passiv
- klines
- verb · preteritum
- klinte
- verb · perfektum partisipp
- klint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klinte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klinte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klinende
- verb · imperativ
- klin
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kliner». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.