klynkete
klynkete er en bøyningsform av klynke.
Betydning og eksempler
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Gi fra seg klagende og jamrende lyder.
- Barnet begynte å klynke da det ikke fikk viljen sin.
Bøyning av klynke
- verb · infinitiv
- klynke
- verb · presens
- klynker
- verb · infinitiv, passiv
- klynkes
- verb · presens, passiv
- klynkes
- verb · preteritum
- klynka / klynket
- verb · perfektum partisipp
- klynka / klynket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klynka / klynket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klynka / klynket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klynka / klynkete / klynkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klynka / klynkete / klynkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klynkende
- verb · imperativ
- klynk
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klynkete». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.