knot

Denne ordformen har flere mulige opphav: knot og knote. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av knot

substantiv
Det å snakke eller skrive på en unaturlig eller klossete måte.
- Han syntes den overdrevne tilpasningen av språket ble rent knot.
substantiv
Det å streve med noe eller gjøre det på en tungvint og klossete måte.
- Det ble mye knot før vi fikk skapet på plass.

knot er en bøyningsform av knote.

verb · imperativ
Blande inn ord eller uttrykksmåter fra skriftspråk, et annet språk eller andre dialekter når man snakker.
- Han knoter på engelsk når han ikke finner de norske ordene.
verb · imperativ
Plundre eller streve med noe.
- Hun knoter fælt med å få sykkellåsen opp.

verb · infinitiv: knote
verb · presens: knoter
verb · infinitiv, passiv: knotes
verb · presens, passiv: knotes
verb · preteritum: knota / knotet
verb · perfektum partisipp: knota / knotet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: knota / knotet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: knota / knotet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: knota / knotete / knotede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: knota / knotete / knotede
verb · adjektiv, presens partisipp: knotende
verb · imperativ: knot

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knot». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.