ordlista.no

knotete

Denne ordformen har flere mulige opphav: knotete og knote og knotet. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av knotete

  1. adjektiv

    Om talemål: preget av knot, altså en unaturlig eller tilgjort måte å snakke på; brukt som adverb betyr det at noe gjøres på en slik måte.

    • Han snakket knotete og langsomt under intervjuet.
  2. adjektiv

    Plundrete og vanskelig å få til eller håndtere.

    • Det viste seg å være knotete å få alle delene til å passe sammen.

Bøyning av knotete

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
knotete
positiv, flertall
knotete
positiv, bestemt, entall
knotete
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
knotete

knotete er en bøyningsform av knote.

Betydninger av knote

  1. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Blande inn ord eller uttrykksmåter fra skriftspråk, et annet språk eller andre dialekter når man snakker.

    • Han knoter på engelsk når han ikke finner de norske ordene.
  2. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Plundre eller streve med noe.

    • Hun knoter fælt med å få sykkellåsen opp.

Bøyning av knote

verb · infinitiv
knote
verb · presens
knoter
verb · infinitiv, passiv
knotes
verb · presens, passiv
knotes
verb · preteritum
knota / knotet
verb · perfektum partisipp
knota / knotet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
knota / knotet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
knota / knotet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
knota / knotete / knotede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
knota / knotete / knotede
verb · adjektiv, presens partisipp
knotende
verb · imperativ
knot

knotete er en bøyningsform av knotet.

Betydninger av knotet

  1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Om talemål: preget av knot. Brukt som adverb beskriver det noe som gjøres langsomt og knotete.

    • Han snakket knotete og måtte ofte lete etter ordene.
  2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Plundrete og vanskelig å få til eller håndtere.

    • Den knotete ordningen gjorde det vanskelig å finne ut hvem som hadde ansvar.

Bøyning av knotet

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
knotet
positiv, flertall
knotete
positiv, bestemt, entall
knotete
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
knotet

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knotete». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.