knotet

Denne ordformen har flere mulige opphav: knotet og knot og knote. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av knotet

1. adjektiv

   Om talemål: preget av knot. Brukt som adverb beskriver det noe som gjøres langsomt og knotete.

   • Han snakket knotete og måtte ofte lete etter ordene.

2. adjektiv

   Plundrete og vanskelig å få til eller håndtere.

   • Den knotete ordningen gjorde det vanskelig å finne ut hvem som hadde ansvar.

Bøyning av knotet

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

knotet

positiv, flertall

knotete

positiv, bestemt, entall

knotete

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

knotet

knotet er en bøyningsform av knot.

Betydninger av knot

1. substantiv · entall, bestemt

   Det å snakke eller skrive på en unaturlig eller klossete måte.

   • Han syntes den overdrevne tilpasningen av språket ble rent knot.

2. substantiv · entall, bestemt

   Det å streve med noe eller gjøre det på en tungvint og klossete måte.

   • Det ble mye knot før vi fikk skapet på plass.

Bøyning av knot

entall, ubestemt

knot

entall, bestemt

knotet

flertall, ubestemt

knot

flertall, bestemt

knota / knotene

knotet er en bøyningsform av knote.

Betydninger av knote

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Blande inn ord eller uttrykksmåter fra skriftspråk, et annet språk eller andre dialekter når man snakker.

   • Han knoter på engelsk når han ikke finner de norske ordene.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Plundre eller streve med noe.

   • Hun knoter fælt med å få sykkellåsen opp.

Bøyning av knote

verb · infinitiv

knote

verb · presens

knoter

verb · infinitiv, passiv

knotes

verb · presens, passiv

knotes

verb · preteritum

knota / knotet

verb · perfektum partisipp

knota / knotet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

knota / knotet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

knota / knotet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

knota / knotete / knotede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

knota / knotete / knotede

verb · adjektiv, presens partisipp

knotende

verb · imperativ

knot

Oppdatert 2026-10-11.