
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun studerte kontekstualitet i litteraturen.
Substantiv
Grunnform: kontekstualitet
Hun studerte kontekstualitet i litteraturen.
Kontekstualiteten i dette diktet er viktig.
De ulike kontekstualitetene i tekstene gjorde dem vanskelige å forstå.
Kontekstualitetene i disse tekstene er komplekse.

















