kopp

Denne ordformen har flere mulige opphav: kopp og koppe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kopp

substantiv
Et lite, dypt drikkekar med hank, brukt som etterledd i sammensatte ord.
- Hun satte kaffekoppen på bordet.
substantiv
Et lite kar eller en liten bolle, brukt som etterledd i sammensatte ord.
- Hun la såpen i såpekoppen.
substantiv
Mengden som rommes i en kopp, særlig som mål for drikke eller ingredienser.
- Hun drakk en kopp kaffe før hun gikk.
substantiv
En kapsel eller hylse som ligner et lite drikkekar, brukt som etterledd i sammensatte ord.
- Han fylte smørekoppen med olje.
substantiv
Et redskap som tidligere ble brukt til å tappe små mengder blod fra pasienter.
- I eldre tid kunne legen sette kopper på pasienten.
substantiv
Det halvrunde hodet på en nagle.
- Koppen på naglen var synlig over treverket.
substantiv
Kortenden av en murstein.
- Mureren la mursteinen slik at koppen vendte ut.

kopp er en bøyningsform av koppe.

verb · imperativ
Fôre opp et ungt dyr med melk fra kopp eller flaske.
- Hun måtte koppe lammet fordi det ikke kunne die mora.
verb · imperativ
Sette kopper på en syk person som behandlingsmetode.
- Behandleren koppa pasienten som en del av behandlingen.

verb · infinitiv: koppe
verb · presens: kopper
verb · infinitiv, passiv: koppes
verb · presens, passiv: koppes
verb · preteritum: koppa / koppet
verb · perfektum partisipp: koppa / koppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: koppa / koppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: koppa / koppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: koppa / koppete / koppede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: koppa / koppete / koppede
verb · adjektiv, presens partisipp: koppende
verb · imperativ: kopp

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kopp». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.