koppe
Betydning og eksempler
verb
Fôre opp et ungt dyr med melk fra kopp eller flaske.
- Hun måtte koppe lammet fordi det ikke kunne die mora.
verb
Sette kopper på en syk person som behandlingsmetode.
- Behandleren koppa pasienten som en del av behandlingen.
Bøyning av koppe
- verb · infinitiv
- koppe
- verb · presens
- kopper
- verb · infinitiv, passiv
- koppes
- verb · presens, passiv
- koppes
- verb · preteritum
- koppa / koppet
- verb · perfektum partisipp
- koppa / koppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- koppa / koppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- koppa / koppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- koppa / koppete / koppede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- koppa / koppete / koppede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- koppende
- verb · imperativ
- kopp
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «koppe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.