kopper

Denne ordformen har flere mulige opphav: kopper og kopp og koppe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kopper

substantiv
En akutt, smittsom virussykdom som gir materiefylte blemmer.
- Hun var vaksinert mot kopper.
substantiv
Materiefylte blemmer på huden.
- Legen undersøkte kopper på barnets hud.
substantiv
En smittsom virussykdom hos visse husdyr, betegnet som etterledd i sammensetninger.
- Veterinæren undersøkte om dyret hadde kukopper.
substantiv
Et mykt, seigt, lys rødgult metallisk grunnstoff med atomnummer 29 og kjemisk symbol Cu.
- Rørene i huset var laget av kopper.
substantiv
En bruks- eller pyntegjenstand av kobber.
- Hun pusset kopperet før gjestene kom.
substantiv
En kobbermynt, særlig en småmynt.
- Han betalte med noen kopper fra lommen.

kopper er en bøyningsform av kopp.

substantiv · flertall, ubestemt
Et lite, dypt drikkekar med hank, brukt som etterledd i sammensatte ord.
- Hun satte kaffekoppen på bordet.
substantiv · flertall, ubestemt
Et lite kar eller en liten bolle, brukt som etterledd i sammensatte ord.
- Hun la såpen i såpekoppen.
substantiv · flertall, ubestemt
Mengden som rommes i en kopp, særlig som mål for drikke eller ingredienser.
- Hun drakk en kopp kaffe før hun gikk.
substantiv · flertall, ubestemt
En kapsel eller hylse som ligner et lite drikkekar, brukt som etterledd i sammensatte ord.
- Han fylte smørekoppen med olje.
substantiv · flertall, ubestemt
Et redskap som tidligere ble brukt til å tappe små mengder blod fra pasienter.
- I eldre tid kunne legen sette kopper på pasienten.
substantiv · flertall, ubestemt
Det halvrunde hodet på en nagle.
- Koppen på naglen var synlig over treverket.
substantiv · flertall, ubestemt
Kortenden av en murstein.
- Mureren la mursteinen slik at koppen vendte ut.

kopper er en bøyningsform av koppe.

verb · presens
Fôre opp et ungt dyr med melk fra kopp eller flaske.
- Hun måtte koppe lammet fordi det ikke kunne die mora.
verb · presens
Sette kopper på en syk person som behandlingsmetode.
- Behandleren koppa pasienten som en del av behandlingen.

verb · infinitiv: koppe
verb · presens: kopper
verb · infinitiv, passiv: koppes
verb · presens, passiv: koppes
verb · preteritum: koppa / koppet
verb · perfektum partisipp: koppa / koppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: koppa / koppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: koppa / koppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: koppa / koppete / koppede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: koppa / koppete / koppede
verb · adjektiv, presens partisipp: koppende
verb · imperativ: kopp

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kopper». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.