Ordliste > m > menighet
menighetene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Menighetene i byen har forskjellige religiøse tradisjoner.
Menighetene i byen har forskjellige trosretninger.
Menighetene i byen har en stor andel eldre medlemmer.
Menighetene i byen samles hver søndag.
Substantiv
Grunnform: menighet
- menighet (ubestemt entall)
- menigheten (bestemt entall)
- menigheter (ubestemt flertall)
- menighetene (bestemt flertall)
- Menighet refererer til en gruppe mennesker som samles for å praktisere troen sin, vanligvis innenfor en religøs kontekst, som en kirke eller et trossamfunn. En menighet kan være en lokal forsamling av mennesker som deler samme tro og verdier, og som samles regelmessig for å praktisere sin tro og å støtte hverandre.
Menighetene i byen har forskjellige religiøse tradisjoner.
Menigheten i denne kirken er veldig aktiv.
Det finnes mange menigheter i landet.
En menighet er en gruppe mennesker som deler samme tro.
Menighetene i byen har forskjellige trosretninger.
Menigheten samles hver søndag til gudstjeneste.
Menighetene i byen har en stor andel eldre medlemmer.
Menigheten i byen har en lang historie.
Menighetene i byen samles hver søndag.
Menigheten i byen har en ny prest.
En menighet er en gruppe mennesker som samles for å praktisere troen sin.
