Ordliste > m > menighet
menigheter
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det finnes mange menigheter i landet.
Substantiv
Grunnform: menighet
- menighet (ubestemt entall)
- menigheten (bestemt entall)
- menigheter (ubestemt flertall)
- menighetene (bestemt flertall)
- Menighet refererer til en gruppe mennesker som samles for å praktisere troen sin, vanligvis innenfor en religøs kontekst, som en kirke eller et trossamfunn. En menighet kan være en lokal forsamling av mennesker som deler samme tro og verdier, og som samles regelmessig for å praktisere sin tro og å støtte hverandre.
Det finnes mange menigheter i landet.
En menighet er en gruppe mennesker som deler samme tro.
En menighet er en gruppe mennesker som samles for å praktisere troen sin.
Menigheten i byen har en lang historie.
Menigheten i byen har en ny prest.
Menigheten i denne kirken er veldig aktiv.
Menigheten samles hver søndag til gudstjeneste.
Menighetene i byen har en stor andel eldre medlemmer.
Menighetene i byen har forskjellige religiøse tradisjoner.
Menighetene i byen har forskjellige trosretninger.
Menighetene i byen samles hver søndag.
