Ordliste > o > oppbinding
oppbinding
Substantiv i ubestemt form, entall.
Jeg fant en oppbinding i skapet.
Oppbinding av teksten var nødvendig for å forstå sammenhengen.
En oppbinding kan være nødvendig for å feste noe sammen.
Substantiv
Grunnform: oppbinding
- oppbinding (ubestemt entall)
- oppbindingen (bestemt entall)
- oppbindinga (bestemt entall)
- oppbindinger (ubestemt flertall)
- oppbindingene (bestemt flertall)
- Oppbindingens er en del av en større enhet som holder noe sammen. Det kan være en fysisk enhet som holder to eller flere deler sammen, eller en mer abstrakt enhet som holder sammen en idé eller en konsept.
Jeg fant oppbindingene i skapet.
Jeg fant oppbindinga i skapet.
Jeg fant noen oppbindinger i skapet.
Jeg fant en oppbinding i skapet.
Oppbindingene av tekstene var nødvendig for å forstå sammenhengen.
Oppbindinga av teksten var nødvendig for å forstå sammenhengen.
Oppbindinger av tekstene var nødvendige for å forstå sammenhengen.
Oppbinding av teksten var nødvendig for å forstå sammenhengen.
Prosessen med å binde noe opp kalles oppbindingen.
En oppbinding kan være nødvendig for å feste noe sammen.
Oppbindingene var nødvendige for å organisere elementene.
Flere oppbindinger ble brukt til å løse problemet.
Jeg fant oppbindingen i skapet.
