Tilstanden av å være opprømt eller ha en høy grad av entusiasme eller glede. Opprømthet er en positiv følelse som kan oppleves i mange situasjoner, som for eksempel når man oppnår noe man har ønsket seg lenge, eller når man er sammen med mennesker man elsker.

Substantiv i bestemt form, entall.
Opprømtheten i rommet var påtagelig.
Substantiv
Grunnform: opprømthet
Hun elsker opprømthetene i livet.
Opprømtheten i rommet var påtagelig.
Det finnes mange opprømtheter i verden.
Opprømthet er en fin følelse.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «opprømtheten». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.















