opprør
Denne ordformen har flere mulige opphav: opprør og opprøre. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av opprør
substantiv
Organisert motstand, ofte voldelig, mot styresmaktene.
- Opprøret mot styresmaktene spredte seg til flere byer.
substantiv
Protest mot autoritet eller normer.
- Ungdommens opprør mot foreldrenes strenge regler førte til lange diskusjoner.
substantiv
Sterk reaksjon eller sinnsstemning preget av uro.
- Nyheten skapte opprør i salen.
Bøyning av opprør
- entall, ubestemt
- opprør
- entall, bestemt
- opprøret
- flertall, ubestemt
- opprør
- flertall, bestemt
- opprøra / opprørene
opprør er en bøyningsform av opprøre.
Betydninger av opprøre
verb · imperativ
Få noen til å protestere eller støte dem.
- Den nye regelen opprørte medlemmene, og de krevde at styret skulle endre den.
verb · imperativ
Vekke moralsk harme eller avsky; opprørende beskriver noe som vekker slike følelser.
- Det var opprørende at enkelte elever fikk bedre vilkår enn de andre.
Bøyning av opprøre
- verb · infinitiv
- opprøre
- verb · presens
- opprører
- verb · infinitiv, passiv
- opprøres
- verb · presens, passiv
- opprøres
- verb · preteritum
- opprørte
- verb · perfektum partisipp
- opprørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- opprørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- opprørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- opprørte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- opprørte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- opprørende
- verb · imperativ
- opprør
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «opprør». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.