opprøre
Betydning og eksempler
verb
Få noen til å protestere eller støte dem.
- Den nye regelen opprørte medlemmene, og de krevde at styret skulle endre den.
verb
Vekke moralsk harme eller avsky; opprørende beskriver noe som vekker slike følelser.
- Det var opprørende at enkelte elever fikk bedre vilkår enn de andre.
Bøyning av opprøre
- verb · infinitiv
- opprøre
- verb · presens
- opprører
- verb · infinitiv, passiv
- opprøres
- verb · presens, passiv
- opprøres
- verb · preteritum
- opprørte
- verb · perfektum partisipp
- opprørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- opprørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- opprørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- opprørte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- opprørte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- opprørende
- verb · imperativ
- opprør
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «opprøre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.