opprørte

Denne ordformen har flere mulige opphav: opprøre og opprørt. Betydningen avhenger av sammenhengen.

opprørte er en bøyningsform av opprøre.

Betydninger av opprøre

1. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Få noen til å protestere eller støte dem.

   • Den nye regelen opprørte medlemmene, og de krevde at styret skulle endre den.

2. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Vekke moralsk harme eller avsky; opprørende beskriver noe som vekker slike følelser.

   • Det var opprørende at enkelte elever fikk bedre vilkår enn de andre.

Bøyning av opprøre

verb · infinitiv

opprøre

verb · presens

opprører

verb · infinitiv, passiv

opprøres

verb · presens, passiv

opprøres

verb · preteritum

opprørte

verb · perfektum partisipp

opprørt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

opprørt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

opprørt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

opprørte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

opprørte

verb · adjektiv, presens partisipp

opprørende

verb · imperativ

opprør

opprørte er en bøyningsform av opprørt.

Betydninger av opprørt

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   urolig og i bevegelse, særlig om havet

   • Det opprørte havet slo mot brygga.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   preget av sterke, urolige følelser, for eksempel fordi man er forferdet eller harm

   • Hun ble opprørt over den urettferdige behandlingen.

Bøyning av opprørt

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

opprørt

positiv, flertall

opprørte

positiv, bestemt, entall

opprørte

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

opprørt

Oppdatert 2026-10-12.