Ordliste > o > oppveiing
oppveiing
Substantiv i ubestemt form, entall.
Oppveiing var ikke så vanskelig som jeg trodde.
En oppveiing kan være vanskelig å gjøre, men det er viktig å ta seg tid.
Oppveiing var et nødvendig onde.
Substantiv
Grunnform: oppveiing
- oppveiing (ubestemt entall)
- oppveiingen (bestemt entall)
- oppveiinga (bestemt entall)
- oppveiinger (ubestemt flertall)
- oppveiingene (bestemt flertall)
- Oppveiing er en vei eller en rute som går oppover. Det kan være en vei som går opp et fjell, en ås eller en annen høyde.
Oppveiingene var veldig tøffe.
Oppveiinga var lang og slitsom.
Vi måtte gjennom mange oppveiinger før vi nådde toppen.
Oppveiing var ikke så vanskelig som jeg trodde.
Jeg må vurdere alle oppveiingene før jeg tar en beslutning.
Oppveiingen var vanskelig, men jeg valgte til slutt å si ja.
Det er mange oppveiinger i livet som må vurderes nøye.
En oppveiing kan være vanskelig å gjøre, men det er viktig å ta seg tid.
Oppveiingene var veldig vanskelige.
Oppveiingen var lang og slitsom.
Vi måtte kjøre opp mange oppveiinger.
Oppveiing var et nødvendig onde.
