Ordliste > o > oppveiing
oppveiingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Oppveiinga var lang og slitsom.
Oppveiingen var lang og slitsom.
Oppveiingen var vanskelig, men jeg valgte til slutt å si ja.
Substantiv
Grunnform: oppveiing
- oppveiing (ubestemt entall)
- oppveiingen (bestemt entall)
- oppveiinga (bestemt entall)
- oppveiinger (ubestemt flertall)
- oppveiingene (bestemt flertall)
- Oppveiing er en vei eller en rute som går oppover. Det kan være en vei som går opp et fjell, en ås eller en annen høyde.
Det er mange oppveiinger i livet som må vurderes nøye.
En oppveiing kan være vanskelig å gjøre, men det er viktig å ta seg tid.
Jeg må vurdere alle oppveiingene før jeg tar en beslutning.
Oppveiing var et nødvendig onde.
Oppveiing var ikke så vanskelig som jeg trodde.
Oppveiinga var lang og slitsom.
Oppveiingen var lang og slitsom.
Oppveiingen var vanskelig, men jeg valgte til slutt å si ja.
Oppveiingene var veldig tøffe.
Oppveiingene var veldig vanskelige.
Vi måtte gjennom mange oppveiinger før vi nådde toppen.
Vi måtte kjøre opp mange oppveiinger.
