
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han ble anklaget for å være en oppvigler.
En oppvigler hadde planlagt å forstyrre møtet.
En oppvigler ble tatt av politiet.
Substantiv
Grunnform: oppvigler
Han ble anklaget for å være en oppvigler.
Oppvigleren ble arrestert av politiet.
Oppviglere forsøkte å skape uro i byen.
Oppviglerne ble stoppet av sikkerhetsstyrkene.
En oppvigler hadde planlagt å forstyrre møtet.
Oppviglerne ble fjernet fra området.
Flere oppviglere ble sett i nærheten av demonstrasjonen.
Oppviglerne ble arrestert av politiet.
Oppvigleren ble dømt til fengsel.
Oppviglere forsøkte å starte en revolusjon.
En oppvigler ble tatt av politiet.
Oppviglere forsøkte å tilskynde til opprør.

















