ordlista.no

uro

Denne ordformen har flere mulige opphav: uro og uroe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av uro

  1. substantiv

    Bevegelse eller liv som gjør at det ikke er helt stille eller rolig.

    • Vinden skapte uro på havet.
  2. substantiv

    Bråk, larm eller leven som forstyrrer roen og stillheten.

    • Elevene laget uro i klassen mens læreren prøvde å undervise.
  3. substantiv

    En følelse av bekymring, engstelse, misnøye eller rastløshet.

    • Hun kjente uro for hvordan det skulle gå med jobben.
  4. substantiv

    En spent politisk eller sosial situasjon, preget av konflikt, opprør eller motsetninger.

    • Det var politisk uro i landet etter at regjeringen ble avsatt.
  5. substantiv

    Mild, murrende smerte.

    • Etter løpet kjente han uro i leggmusklene.
  6. substantiv

    Et hjul i et urverk som svinger fram og tilbake og regulerer gangen.

    • Urmakerens uro var skadet, så klokken gikk ujevnt.
  7. substantiv

    En hengende leke eller pynt med deler som beveges av et luftdrag eller en innebygd motor, og som kan lage lyd.

    • En uro med små figurer hang over barnesengen og snurret i trekken.

Bøyning av uro

entall, ubestemt
uro
entall, bestemt
uroa / uroen
flertall, ubestemt
uroer
flertall, bestemt
uroene

uro er en bøyningsform av uroe.

Betydninger av uroe

  1. verb · imperativ

    Avbryte noens fred eller stillhet, for eksempel ved å vekke eller forstyrre dem.

    • Ikke uro barnet mens det sover.
  2. verb · imperativ

    Få noen til å kjenne angst eller bekymring, eller selv kjenne slik uro for noe.

    • Usikkerheten om framtiden uroet henne.

Bøyning av uroe

verb · infinitiv
uroe
verb · presens
uroer
verb · infinitiv, passiv
uroes
verb · presens, passiv
uroes
verb · preteritum
uroa / uroet / urodde
verb · perfektum partisipp
uroa / uroet / urodd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
uroa / uroet / urodd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
uroa / uroet / urodd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
uroa / uroete / urodde / uroede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
uroa / uroete / urodde / uroede
verb · adjektiv, presens partisipp
uroende
verb · imperativ
uro

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «uro». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.