ork
Denne ordformen har flere mulige opphav: ork og orke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av ork
substantiv
Slit og anstrengende arbeid eller strev.
- Det var et ork å lese hele boka etter en lang arbeidsdag.
substantiv
Krefter og energi til å gjøre noe, ofte også evnen til å holde ut.
- Etter en lang arbeidsdag hadde hun ikke ork til å lage middag.
Bøyning av ork
ork er en bøyningsform av orke.
Betydninger av orke
verb · imperativ
Ha nok krefter eller evne til å gjøre noe.
- Hun orket å bære esken opp trappen.
verb · imperativ
Være villig til å gjøre noe; gidde.
- Jeg orker ikke å rydde kjøkkenet i kveld.
verb · imperativ
Tåle eller holde ut noe eller noen.
- Etter flere timer med bråk orket han ikke mer støy.
verb · imperativ
Ha samvittighet eller hjerte til å gjøre noe, særlig noe som kan skade eller ramme andre.
- Hun orket ikke å såre vennen sin med sannheten.
Bøyning av orke
- verb · infinitiv
- orke
- verb · presens
- orker
- verb · infinitiv, passiv
- orkes
- verb · presens, passiv
- orkes
- verb · preteritum
- orka / orket
- verb · perfektum partisipp
- orka / orket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- orka / orket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- orka / orket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- orka / orkete / orkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- orka / orkete / orkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- orkende
- verb · imperativ
- ork
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ork». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.