orker
orker er en bøyningsform av orke.
Betydning og eksempler
verb · presens
Ha nok krefter eller evne til å gjøre noe.
- Hun orket å bære esken opp trappen.
verb · presens
Være villig til å gjøre noe; gidde.
- Jeg orker ikke å rydde kjøkkenet i kveld.
verb · presens
Tåle eller holde ut noe eller noen.
- Etter flere timer med bråk orket han ikke mer støy.
verb · presens
Ha samvittighet eller hjerte til å gjøre noe, særlig noe som kan skade eller ramme andre.
- Hun orket ikke å såre vennen sin med sannheten.
Bøyning av orke
- verb · infinitiv
- orke
- verb · presens
- orker
- verb · infinitiv, passiv
- orkes
- verb · presens, passiv
- orkes
- verb · preteritum
- orka / orket
- verb · perfektum partisipp
- orka / orket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- orka / orket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- orka / orket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- orka / orkete / orkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- orka / orkete / orkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- orkende
- verb · imperativ
- ork
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «orker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.