ordlista.no

orka

Denne ordformen har flere mulige opphav: ork og orke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

orka er en bøyningsform av ork.

Betydninger av ork

  1. substantiv · flertall, bestemt

    Slit og anstrengende arbeid eller strev.

    • Det var et ork å lese hele boka etter en lang arbeidsdag.
  2. substantiv · flertall, bestemt

    Krefter og energi til å gjøre noe, ofte også evnen til å holde ut.

    • Etter en lang arbeidsdag hadde hun ikke ork til å lage middag.

Bøyning av ork

entall, ubestemt
ork
entall, bestemt
orket
flertall, ubestemt
ork
flertall, bestemt
orka / orkene

orka er en bøyningsform av orke.

Betydninger av orke

  1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Ha nok krefter eller evne til å gjøre noe.

    • Hun orket å bære esken opp trappen.
  2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Være villig til å gjøre noe; gidde.

    • Jeg orker ikke å rydde kjøkkenet i kveld.
  3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Tåle eller holde ut noe eller noen.

    • Etter flere timer med bråk orket han ikke mer støy.
  4. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Ha samvittighet eller hjerte til å gjøre noe, særlig noe som kan skade eller ramme andre.

    • Hun orket ikke å såre vennen sin med sannheten.

Bøyning av orke

verb · infinitiv
orke
verb · presens
orker
verb · infinitiv, passiv
orkes
verb · presens, passiv
orkes
verb · preteritum
orka / orket
verb · perfektum partisipp
orka / orket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
orka / orket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
orka / orket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
orka / orkete / orkede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
orka / orkete / orkede
verb · adjektiv, presens partisipp
orkende
verb · imperativ
ork

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «orka». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.