pinn
Denne ordformen har flere mulige opphav: pinn og pinne. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av pinn
substantiv
Et lite, smalt stykke tre eller annet materiale; også en stikke.
- Hun brukte en pekepinn for å vise retningen.
Bøyning av pinn
pinn er en bøyningsform av pinne.
Betydninger av pinne
verb · imperativ
Feste noe med pinner.
- Hun pinnet stoffet fast til underlaget.
Bøyning av pinne
- verb · infinitiv
- pinne
- verb · presens
- pinner
- verb · infinitiv, passiv
- pinnes
- verb · presens, passiv
- pinnes
- verb · preteritum
- pinna / pinnet
- verb · perfektum partisipp
- pinna / pinnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- pinna / pinnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- pinna / pinnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- pinna / pinnete / pinnede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- pinna / pinnete / pinnede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- pinnende
- verb · imperativ
- pinn
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «pinn». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.