pinner

Denne ordformen har flere mulige opphav: pinn og pinne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

pinner er en bøyningsform av pinn.

Betydninger av pinn

substantiv · flertall, ubestemt
Et lite, smalt stykke tre eller annet materiale; også en stikke.
- Hun brukte en pekepinn for å vise retningen.

pinner er en bøyningsform av pinne.

verb · presens
Feste noe med pinner.
- Hun pinnet stoffet fast til underlaget.
substantiv · flertall, ubestemt
Et lite, smalt stykke av tre eller et annet materiale.
- En vedpinne lå igjen ved vedstabelen.
substantiv · flertall, ubestemt
Noe som minner om en pinne, for eksempel en liten fisk.
- Etter flere timer fikk de bare noen pinner på kroken.
substantiv · flertall, ubestemt
En liten porsjon brennevin, særlig akevitt, eller en alkoholholdig blandingsdrikk som vanligvis drikkes utenom måltider.
- Etter jobb tok de seg en pinne på kafeen.
substantiv · flertall, ubestemt
En liten kjøtt- eller fiskerett som serveres ved siden av eller etter et grøtmåltid.
- Til grøten serverte hun en grøtpinne med spekemat.

verb · infinitiv: pinne
verb · presens: pinner
verb · infinitiv, passiv: pinnes
verb · presens, passiv: pinnes
verb · preteritum: pinna / pinnet
verb · perfektum partisipp: pinna / pinnet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: pinna / pinnet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: pinna / pinnet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: pinna / pinnete / pinnede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: pinna / pinnete / pinnede
verb · adjektiv, presens partisipp: pinnende
verb · imperativ: pinn
entall, ubestemt: pinne
entall, bestemt: pinnen
flertall, ubestemt: pinner
flertall, bestemt: pinnene

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «pinner». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.