pinnen
Denne ordformen har flere mulige opphav: pinn og pinne. Betydningen avhenger av sammenhengen.
pinnen er en bøyningsform av pinn.
Betydninger av pinn
substantiv · entall, bestemt
Et lite, smalt stykke tre eller annet materiale; også en stikke.
- Hun brukte en pekepinn for å vise retningen.
Bøyning av pinn
pinnen er en bøyningsform av pinne.
Betydninger av pinne
substantiv · entall, bestemt
Et lite, smalt stykke av tre eller et annet materiale.
- En vedpinne lå igjen ved vedstabelen.
substantiv · entall, bestemt
Noe som minner om en pinne, for eksempel en liten fisk.
- Etter flere timer fikk de bare noen pinner på kroken.
substantiv · entall, bestemt
En liten porsjon brennevin, særlig akevitt, eller en alkoholholdig blandingsdrikk som vanligvis drikkes utenom måltider.
- Etter jobb tok de seg en pinne på kafeen.
substantiv · entall, bestemt
En liten kjøtt- eller fiskerett som serveres ved siden av eller etter et grøtmåltid.
- Til grøten serverte hun en grøtpinne med spekemat.
Bøyning av pinne
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «pinnen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.